Nestor var borte i 3 dager på jakten

Nestor etter 3 dager på utflukt.

Vi var på jakt i skogene rundt Kongsvinger i begynnelsen av november 2009.

Rett før vi skulle dra  hjemover forsvant Nestor. Nestor tok ut og kom ikke tilbake.

Det var starten på 3 dager med håp og fortvilelse.  Enhver som har hund kan vel tenke seg hvordan det er å miste hunden sin i et nesten endeløst skogsområde der ulven og gaupen streifer innom.

Geir dro ut og lette etter Nestor søndagen men ingenting. Han la ut et teppe utenfor hyttedøra og mat til Nestor slik at han skulle kjenne lukta at han var hjemme…

Mandagen kom og enda var ikke Nestor kommet til hytten. Vi dro ned til grunneier som meldte Nestor savnet hos Politiets Operasjons sentral på Hamar.

Det begynte å sludde på formiddagen og Geir tok med seg Mentor og dro ut og lette etter Nestor. Geir hadde med seg GPS’en til Tinde for han regnet med at Tinde og Nestor hadde vært sammen for Tinde hadde tatt ut 7-800 meter før hun etter en god stund kom inn igjen.

Og Geir hadde rett. Der Tinde hadde vært sist gikk det en vei opp til Skihytta i Kongsvinger. Vi antar at Nestor har løpt den retningen og begynt å gå nedover mot bebyggelsen søndag ettermiddag/kveld.

Mandag ettermiddag var det begynt å sne mye og alt ble hvitt. Vi tok bilen og kjørte rundt på alle skogsveiene i området for å lete etter spor på veien og snakket med folk.

Vi kjørte også opp den veien Nestor antageligvis har gått ned fra skihytta mot bebyggelsen dagen før. Vi stoppet en jeger på den veien som var ute for å se etter elgspor og spurte om han hadde sett Nestor. Det hadde han ikke men han hadde nettopp kjørt over noen spor. Kanskje det kunne være hundespor? Vi sjekket, men det var gaupespor og da begynte vi å bli alvorlig bekymret. Det viste seg at Nestor og gaupa må ha gått mot hverandre men med 1 døgns mellomrom. I ettertid har en gaupe tatt en hund i dette området.

Vi dro tilbake til hytta og håpet at Nestor var der når vi kom men skuffelsen var like brutal hver gang vi ankom hytta eller åpnet hyttedøren. Ingen Nestor!

Tirsdag ble det bedre vær. Vi tok med alle 3 hundene og gikk en stor runde rundt hytta på skogsveiene og opp til skihytta. Der plukket vi opp gaupesporene og gikk etter dem. Visshet er bedre enn uvisshet om hva som hadde skjedd med Nestor, og vi ville også lage et luktspor.

Vi gikk i flere timer i området for å lage et så sterkt luktspor som mulig. Det var mye fuktighet i terrenget og det ville uansett være vanskelig for Nestor å plukke opp sporet….

Da vi kom tilbake til hytta tirsdag ettermiddag var Nestor enda ikke kommet så vi bestemte oss for å være en dag til for vi kunne ikke forlate Nestor. Nå hadde vi jo lagt ut et luktspor og vi håpet desperat på det.

Vi dro ned til Kongsvinger og kjørte på de veiene som Nestor hadde løpt frem og tilbake på i 2-3 dager viste det seg senere uten at vi så ham.

Vi satt utenfor Kongsvinger Gjestegård tirsdag kveld og ringte til Glåmdalen, avisen, og til Østlandssendingen. Stemningen var ikke god og det så ganske håpløst ut.

Vi dro hjem til hytta. Geir snakket mye med Arild Dahl, oppdretteren til Nestor og Tom Erik Øygard. Begge kom med gode forslag og det så litt lysere ut.

Tirdags kveld tilbød Dag Roger Berg å komme over og hjelpe Geir med letingen kl. 10:00 onsdag morgen, og kl. 12:00 hadde vi avtale med en synsk kvinne som vi hadde fått anbefalt fra andre i miljøet. Ingenting skulle være uprøvd!

Vi våknet onsdag morgen. Det var meget dårlige mobilforhold i hytta så Geir måtte ha mobilen oppe i bilen i tilfelle noen ringte. Geir sjekket mobilen og hadde fått flere meldinger på telefonsvareren. Han kjørte av gårde for å få best mulig mottaker forhold på mobilen og ringte opp numrene.

Geir kom tilbake til hytta og fortalte at en Gordon Setter var blitt sett gående langs veien ved Kongsvinger.

Vi hev oss i bilen. Geir ringte  politiet for å høre om de hadde fått noen meldinger. Og jo det hadde de. En jente hadde ringt inn at hun hadde tatt vare på en Gordon setter. Geir fikk navnet, adressen og telefon nummeret til Ida som tok inn Nestor.

Deretter tok vi ut på veien til adressen som vi fikk oppgitt Ida bodde på av politiet med et stort håp om det var Nestor. En tur på ca. 4 mil en vei. Vi ringte hele tiden telefon nummeret hennes som vi fikk av politiet. Men ingen svarte og vi begynte å få bange anelser. Det viste seg at politiet hadde ikke tatt imot adressen hennes eller spurt om telefon nummeret hennes. Kun navnet.

Men vi fant da til slutt huset der hennes foreldre bodde og fikk snakket med hennes mor. Hun fortalte at telefonnummeret var ute av bruk for lenge siden og gav oss det rette telefon nummeret. Hun kunne også fortelle at Ida bodde på en annen adresse. 

Det var mye styr fordi politiet ikke gjorde jobben sin og sørget for å få riktig adresse og telefon nummer da hun ringte dem og meldte at hun hadde funnet en gordon setter.

Idas mor ringte datteren og Geir fikk snakke med henne. Nestor hadde et halsbånd med mobil nummer på da han forsvant men det var vekke da hun klarte å fange inn Nestor i rundkjøringen i Kongsvinger. Hun hadde prøvd å fange ham i 2 dager fortalte hun. Nestor hadde løpt langs 80 strekningen mellom trailere og biler.

Det at gordon setteren hun hadde tatt inn ikke hadde halsbånd gjorde at vi måtte roe ned forventningene. Skuffelsen hvis det ikke var Nestor ville ikke vært å bære ellers. Det var 2 mil tilbake igjen til møtestedet . Vi hadde da allerede kjørt 4 mil fra vi fikk vite at en jente hadde funnet en GS .Vi la ytterligere slagplaner i bilen på grunnlag av andre telefonene Geir fikk ang. observasjoner av en GS hvis ikke dette var Nestor.

MEN DET VAR NESTOR.

Det var et sterkt møte med en uskadd og litt betuttet hund som var veldig glad for å se paps’en sin igjen. 


TUUUUUSEN TAKK IDA.
Uten deg er det slett ikke sikkert vi hadde fått Nestor hjem frisk og hel.